Hva er promille?
Promille er en måleenhet som indikerer mengden alkohol man har i blodet og dermed graden av påvirkning. Jo mer alkohol man inntar på en gang, desto høyere blir promillenivået. Desto høyere promille man har, desto mer påvirket er man av alkoholen.
Ordet "promille" er avledet fra latinske "per mille", som betyr "per tusen" eller "tusendel". Når man snakker om 1 i promille, betyr det at man har 1 gram alkohol i blodet per 1000 gram blod. Hvis man har 1,5 i promille, betyr det at man har 1,5 gram alkohol i blodet per 1000 gram blod, og så videre.
Hvor mye promille får man av en øl?
Promillegraden kan variere avhengig av flere faktorer, som størrelsen på ølen, alkoholprosenten og individuelle faktorer som vekt, kjønn, metabolisme og hvor fort man drikker. Som et omtrentlig estimat kan man si at en standard øl (ca. 33 cl) med en alkoholprosent på rundt 4-5%, kan gi en økning på omtrent 0,2 til 0,3 promille i blodalkoholkonsentrasjonen hos en gjennomsnittlig voksen person. Det er viktig å merke seg at dette er kun en generell veiledning, og den faktiske promillegraden kan variere betydelig. For nøyaktig informasjon om ens egen promillegrad anbefales bruk av en promilletester eller konsultere en promillekalkulator.
Hvilken påvirkning har promille og alkohol?
Alkohol har evnen til å trenge gjennom kroppens celler og dermed påvirke sentralnervesystemet. De spesifikke virkningene avhenger blant annet av alkoholkonsentrasjonen i blodet.
Alkoholens generelle effekter manifesterer seg gjennom følgende symptomer:
- Stemningshevende
- Redusert konsentrasjonsevne
- Hemmet korttidshukommelse
- Nedsatt læringsevne
- Redusert kritisk sans
- Økt impulsivitet og aggressivitet
Effektene varierer med alkoholkonsentrasjonen i blodet, og det er store individuelle forskjeller.Allerede ved en alkoholkonsentrasjon på rundt 0,5 promille føler de fleste seg lett påvirket. For mange mennesker vil en typisk festpromille ligge rundt 1 promille. Mellom 1-2 promille blir de uønskede virkningene gradvis mer merkbare, og man opplever blant annet ustøhet, tretthet og sløvhet. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen bli lammet. En alkoholkonsentrasjon på rundt 3 promille eller høyere kan være livstruende.
Promillestadier ved inntak og alkohol og dets påvirkning
Tommelfingerregel for alkoholens effekter:
- Ved omtrent 0,5 promille: Man opplever en lett påvirkning.
- Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mindre kritisk og mer villig til å ta risiko.
- Over 1 promille: Balansen forverres, tale blir utydelig og kontroll over bevegelser blir svekket. Tretthet og sløvhet kan oppstå, og kvalme kan inntreffe.
- Over 1,5 promille: De fleste opplever problemer med hukommelsen, og disse problemene forverres i takt med økende promille.
- Svært høy promille: Bevisstheten reduseres, og bevisstløshet kan oppstå. Pustesenteret i hjernen kan hemmes, og oppkast er vanlig. Promillenivåer over 3 kan være livstruende. Risikoen for død øker betydelig hvis man samtidig har inntatt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, medisiner mot epilepsi eller andre legemidler som demper hjernens funksjoner.
Hvorfor blir man fyllesjuk dagen derpå?
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) kan følgende forklaring gis: Etter å ha konsumert store mengder alkohol og vært beruset over en lengre periode, tilpasser kroppen seg stoffet, spesielt hjernen.
Dagen etter vil hjernen oppleve vanskeligheter med å tilpasse seg fraværet av alkohol, noe som kan resultere i en form for abstinens. Dette fører til den velkjente følelsen av bakrus, ifølge FHI.
"Bakrus" - symptomer etter høye inntakEtter en betydelig mengde alkoholinntak kan man oppleve omfattende ubehag dagen etter. Vanlige symptomer inkluderer hodepine, generell uvelhetsfølelse, nedstemthet, kvalme og oppkast. Dette kan muligens skyldes dehydrering. Å konsumere rikelige mengder alkoholfri væske både under og etter alkoholinntaket kan ha en gunstig effekt. Det mest effektive middelet mot bakrusplager er imidlertid å begrense alkoholinntaket. Det er viktig å merke seg at bruk av smertestillende medikamenter for å lindre disse plagene kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.
Kjøre bil eller båt dagen etter man har drukket alkohol? Promillegrenser
Bil: 0,2 ‰
Når det gjelder kjøring etter inntak av alkohol, fastsetter Vegtrafikkloven en grense på 0,20 promille. En generell tommelfingerregel er at du bør vente minst 12 timer etter at du har sluttet å drikke alkohol før du setter deg bak rattet. Dette er et fornuftig tiltak for å sikre at alkoholen er fullstendig metabolisert og ikke påvirker kjøreferdighetene dine. På den andre siden er det ikke alltid nødvendig å måtte vente 12 timer etter at man har drukket alkohol hvis man har konsumert små mengder alkohol. I slike tilfeller kan det å teste seg med et alkometer være behjelpelig for å kunne avgjøre spørsmålet om man er egnet for å kunne kjøre bil (ref Vegtrafikklovens grense på 0,20 i promille.
Forståelse av promillegrenser for båtkjøring
Promillekjøring i båt, eller styring av andre sjøgående fartøy, innebærer å kjøre eller styre en båt mens man er påvirket av alkohol.
Båt: 0,8 ‰
Dette er promillegrensen for førere av motoriserte fritidsbåter og småbåter under 15 meter i lengde, samt førere av seilbåter som er lengre enn 4,5 meter. Andre typer båter som er omfattet av promillegrensen inkluderer kajakker, kanoer, vannscootere, oppblåsbare robåter og tråbåter.
Skip: 0,2 ‰
Dette er promillegrensen for personer som skal føre skip med en lengde over 15 meter, og for de som har ansvar for oppgaver som er av vesentlig betydning for sjøsikkerheten, for eksempel losen.
Det er viktig å merke seg at selv om du fører et fartøy som ikke er omfattet av spesifikke promillegrenser, kan du likevel bli straffeforfulgt dersom du forårsaker en ulykke og er synlig beruset.
Bade når man har drukket? Risiko for varmetap og drukning
Dersom du befinner deg beruset og faller i vannet, øker risikoen for drukning sammenlignet med om du hadde vært edru. Selv små mengder alkohol kan gi en opplevelse av at kroppen er varmere enn den faktisk er. Dette skyldes utvidelsen av blodkarene i huden, som fører til økt blodgjennomstrømning. Som et resultat øker varmetapet til omgivelsene, og når du er omgitt av vann, skjer varmetapet raskere enn når du er omgitt av luft. Dette fører til en raskere nedgang i kroppstemperaturen når du er i vannet sammenlignet med når du er i en båt eller på et svaberg. Denne situasjonen øker sjansene for at det kan gå galt.